Fakta først, deretter rådgivning

Tilbake på skolebenken, i Chile vel å merke, leste jeg forleden dag en meget interessant artikkel om bevisbasert management. Den omhandlet hvordan dagens ledere altfor ofte baserer avgjørelsene sine på enten intuisjon, erfaring, forutinntatte ideer – altså subjektivt – mens harde fakta både neglisjeres og søkes ikke. Artikkelen ble skrevet av Jeffrey Pfeffer og Robert I. Sutton og publisert i Standford Social Innovation Review i 2006. Et Google-søk burde gjøre susen. De mener ledelsesfaget er modent for en forandring (tilsynelatende til det bedre) i form av bevisbasert metodikk. Tross alt, det gjorde underverker for medisinfaget, hvor hele konseptet stammer fra. I artikkel lister de opp 6 overordnede handlinger som tilrettelegger for bevisbasert ledelse: krev faktaene, vær bevisst på forutinntatte ideer, tenk igjennom dine antakelser, unngå tilfeldig benchmarking, vit når fortiden er forbi, tilrettelegg for en visdomsholdning («acting with knowledge while doubting what you know»). Nå tenker du sikkert: «Kult nok, men hvordan relaterer dette seg til mediebransjen?» Les litt til så skal jeg forklare nærmere.

Noe av det første jeg la merke til i tiden min hos Maxus var deres interesse for tall. Jeg snakker ikke om grønne og røde tall, men statistikk, rapporter og liknende. Utenforstående tenker kanskje at mediebransjen drives av cowboyer som spiser kreativitet til frokost, lunsj og middag for så å stole på magefølelsen og bekrefte den med et glass champagne. Dette stemmer selvsagt ikke. Selv om det er enkelt å si om en kampanje gikk bra eller dårlig – tjente du penger eller ikke – er det noe mer utfordrende å finne svaret på «hvorfor» og spesielt de underliggende årsakene. Å vite dette når du sitter i et kundemøte kan utgjøre forskjellen på tillit og mistillit, enighet og uenighet. Dette oppdaget jeg ved første kundemøte jeg fikk delta på. På forespørsel fra kunden tilrettela Cecilie for en strategisk brainstorming, men hadde på forhånd utarbeidet noen håndfaste anbefalinger. Jeg hadde uken i forkant levert noen rapporter til rådgiverne som jeg ikke trodde skulle se jordens overflate igjen, men plutselig dukket de opp på møtet. Først en forklaring, etterfulgt av et sammendrag av en analyse og avsluttet med en anbefaling. Tillit og enighet … check! En klassisk oppskrift i den akademiske verden, men noe mer uvanlig i næringslivet skal vi tro Pfeffer og Sutton.

I dagens medieverden har de fleste etablerte aktører tilgang på verktøy som tillater dem å hente ut tall og objektive data. Spørsmålet er om du velger å bruke dette aktivt i arbeidshverdagen, hvordan du eventuelt gjør det, og hvor dypt du graver. Jeg tror det er nettopp dette som skiller rådgivere fra hverandre. Noen velger å kun stole på tilegnet erfaring, noen lener seg blindt på tallene, mens andre bruker det ene til å komplimentere det andre. Jeg er glad for at jeg fikk oppleve et miljø der sistnevnte var en kultur. Maxus var tidligere tunge på DM (direct marketing), men innså raskt at digitaliseringen var et faktum og irreversibel, herunder sosiale medier også, og adapterte raskt til virkeligheten. I en hverdag der det som var «hot» i går brått kan være «not» i morgen, er det viktig å kunne handle raskt. En av kritikkene som er rettet mot bevisbasert management er at det er svært tidskrevende. På den annen side, vi har allerede velfungerende verktøy som henter ut, og at på til analyserer, dataene for deg på et blunk. Hvordan du velger å tolke disse og agere utgjør som sagt forskjellen.

Share

Tv oppdatering

Det er ingen tvil om at Tv fortsatt har mange seere, men:
1) Hvem er det egentlig som ser på Tv?
2) Hvor lenge ser vi på Tv?
3) Hvilke kanaler ser vi på?
4) Hva ser vi på Tv?

1) Hvem er det egentlig som ser på Tv?
Svaret på det første spørsmålet er “alle”, selv om det skjer endringer, men det er fortsatt en veldig liten del av Norges befolkning som aldri ser på Tv. Og de aller fleste ser på lineær Tv, når det blir sendt. Noen ser i opptak og noen få ser bare på online-Tv.

Grafen viser relativ seerandel mellom de største kommersielle kanalhusene og viser at de forskjellige kanalhusene har en ganske ulik aldersprofil.

TV2-gruppen har den klart eldste profilen. SBSDiscovery og MTG har ganske like profiler, men MTG har litt flere eldre seere enn SBS Discovery. FOX har ingen klar profil, men er jevn i alle aldersgruppene.

2) Hvor lenge ser vi på Tv?
Tabellen under viser utviklingen i minutter sett på Tv fra 2011 og til nå i år:

I tabellen ser man at vi ser 17 minutter mindre på Tv, enn vi gjorde for 3 år siden. Men hver nordmann ser fortsatt i snitt 2 timer og 38 minutter på Tv hver eneste dag!! Og det er faktisk 11% av et døgn, eller 15-16% av tiden vi er våkne.

Hvis vi ser på de ulike alderskategoriene ser 12-29 åringene 28 minutter mindre på lineær Tv hver dag, sammenlignet med 2011, men det betyr jo ikke at de har sluttet å se på Tv, de ser fortsatt 1 time og 42 minutter i snitt på lineær Tv – hver dag og på online Tv i tillegg.
30-44 åringene ser i snitt 15 minutter mindre på Tv, og det betyr at de ser 2 timer og 31 minutter på lineær Tv hver dag i 2014.
45-59 åringene ser i snitt 10 minutter mindre på Tv, men de ser hele 2 timer og 55 minutter på Tv hver dag.
De som er over 60 år, ser 10 minutter mer på Tv i dag, enn for 3 år siden og de bruker 3 timer og 58 minutter hver dag på Tv-seing.

3) Hvilke kanaler ser vi på?

Grafen nedenfor viser utvikling i seerandel per dag, per kanal i høst, i målgruppen P12+

Peakene hos TV2-gruppen er seing på fredag og lørdag fra uke 36.
SBS Discovery utfordrer TV2-gruppen om dagen er like store som TV2-gruppen i målgruppen P12+ søndag i uke 35, og større enn TV2 søndag i uke 36+37+38 og på tirsdag i uke 36+39.

Hvis vi ser i den kommersielle målgruppen P15-50:

I denne målgruppen er også TV2 sterkest på fredager og lørdager, men blir pustet kraftig i nakken av SBS Discovery de andre dagene i uken. I noen av ukene er som dere ser SBS Discovery størst fra søndag til torsdag!

4) Hva ser vi på Tv?

De største Tv-kanalene har nå kommet godt i gang med egenproduksjonene sine og både TV2 og TVNorge har høye seertall på mange av sine storsatsinger:

Det er seks TV2 program øverst på listen og vi må helt ned på 25. plass for å finne første TV3 program.
Av andre programmer som har hatt høye seertall må vi nevne EM-kvalifiseringskampen mellom Norge-Italia med over 600 000 seere. God Kveld Norge og Sirkus Northug med over 400 000 seere i snitt. TV2 hjelper deg med over 360 000 seere i snitt. Dicte, Annika Bengtzon og Malta-Norge har også hatt over 300 000 seere i snitt.

Share

Ukes nyheter innen sosiale medier #41

Hei
Vi kommer ukentlig til å legge ut det vi mener er de mest spennende sakene innen sosiale medier.

Her er ukens saker:

Facebook lar deg nå annonsere basert på hvor forbrukeren er eller har vært nylig!
Facebook lanserer nå ett adsprodukt som heter Local Awerness ads. Dette går ut på at man setter inn adressen til bedriften og velger radius du ønsker å nå. Du kan også bruke resten av Facebooks utmerkede målrettingsmoduler samtidig.
Dette åpner for store muligheter for f.eks FMCG, Eiendom og andre bransjer som ønsker at du skal inn i en butikk, gå på visning osv for å gjennomføre kjøp.
http://mashable.com/2014/10/07/facebook-location-based-ads/
Amazon presenterer nok ett spennende sammarbeid med Twitter
Amazon lanserer på twitter en spennede e-commerce mulighet.
Man kan nå med å nevne #AmazonWishList og en link til produktet(evt ved å svare på en tweet fra dem)
automatisk få varen lagt til i din ønskeliste på Amazon, om varen er på lager og hvordan du får kjøpt dette. Dette er en meget spennende mulighet som gjør veien til kjøp betraktelig kortere.
Facebook med nett til “alle”!
Facebook planlegger å bygge gigantiske droner for å bringe internett til steder i verden hvor man har dårlig eller ingen tilgang til det.
De har også begynt med å gi gratis internett til en del skoleelever i USA.
Share

Hva skal vi med Ello?

Ello er det nye «it ordet» på sosiale medier, vil dette være en reel utfordrer for de veletablerte sosiale nettverkene?

Det nye nettsamfunnet ønsker å ta en posisjon blant dagens sosiale nettverk, men med ett idealistisk utgangspunkt. De tradisjonelle plattformene har en forretningsmodell som bygger på annonsesalg og datainnsamling. Ellos visjon bygger på nettopp det motsatte, hvor plattformen lover å forbli annonsefri uansett hvor mange brukere de får.

Over 38000 mennesker spør hver time om å få bli med i dette nettsamfunnet. Det at det ikke er fri tilgang er nok mye av grunnen til den store «hypen» Ello nå har fått.  Flere nye medlemmer forteller at nettverket foreløpig ikke erstatter Facebook når det gjelder brukeropplevelse, og virker litt tamt, dette kan forandre seg når det treffer en større brukermasse.

Mye av mystikken med sosiale medier er allerede borte, den ble dekket av Facebook og Twitter, dette kan man se på kjempen Google, med sitt sosiale nettverk Google+ som ikke klarte å gjenskape samme brukerstrøm.

Selv om Facebook har utviklet seg til å bli gigant innen annonseverden, så startet det også med helt andre visjoner. Det er først når brukermassen blir så stor og tilbudene så mange, at det er vanskelig å holde på prinsippene når investorene ønsker sitt. Så spørsmålet er om Ello klarer å opprettholde sin visjon om de oppnår en like attraktiv brukergruppe som Facebook.

Det blir spennende å følge med på om dette bare er en aktør som har kommet for å bli eller kun er en døgnflue.

Share

Toppnivådomener, har du søkt?

Bente Sollid Storhaug i Dinamo har den siste uka snakket og skrevet mye bra om the “Next Generatoon Internett”
Hva skjer når 664 merkevarer lager sine egne medier?

Det store spørsmålet er om de store merkevarene vil eie den “høyseste verdien” på internett i fremtiden, sine egne toppnivådomener. Så i stedet for at det nå heter www.tesla.com heter det i fremtiden for eksempel www.modelS.tesla. Det betyr i korte trekk større kontoll og mer synlighet for store selskaper. Dette er av de store endringene i internetts historie og “neste generasjon internett”. Og konkret er dette for de enkelte selskapene eierskap til det siste leddet i internettadressen.

Icon har åpnet dette opp og det kom 1930 søknader inn. 39% var store merkevarer, 50% var interbranded, og 36 av Fortune 100 selskapene søkte. Dette har det knapt vært snakket om i Norge. I verden, og spesielt USA, er dette store nyheter.

Så hvem har søkt:
664 av verdens største merkevarer etablerer egne sterke mediekanaler på nett. De er innovative på nett.
Google har søkt om 101 navn og tenker nye ting og generiske navn. Andre som har søkt: Amazon, Heinz, Virgin, Microsoft, Apple, Netflix, Sony, Visa, MacDonald, Playstation, BMW og L’Oreal.

Hva med Norge? SAS, som konkurrerer med SAS Institute har søkt og Statoil er de eneste norske merkevaren som er med

Det er fire hovedgrunner til at firmaer gjør det:

1. Autensitet.
Motvirke svindel og falske varer.
Noen utgir seg for å være andre på nett.
Ex Luksusvarer.
Pfizer har søkt om Topplevel nivå, medikamenter selges falskt på nett.

2. Big Data.
Analysere store mengder data for å gjøre kundeopplevelsen bedre og mer robust.
- Retailers
- Flyselskaper
- Store hotellkjeder. Ex. Virgin vet alt om hva som skjer med deg.

3. Online TV
- Innholdsdistributøter går fra kabel til nett.
- Networks, for eksempel Cooking Channel
- Underholdning (Netflix, Playstation. Braodway, xBox)

Netflix tror det blir 48 mill online TV kanaler innen 2025.

4. Innovasjon.
De største aktørene er katalysatorer for disruptiv innovasjon og tar digitalt lederskap.
Heinz har både søkt om eget navn pluss ketchup. L’Oreal er også på den innovative siden.

Så det er spennende tider i vente mht hva som skjer her!

Share

Facebook lanserer ny annonseplattform!

Facebook kjøpte ifjor selskapet Atlas fra Microsoft og nå begynner vi endelig å se resultater av dette.

Facebook lanserer nå en ad-plattform der du kan kjøpe målrettede annonser som blir synlige på sider Facebook ikke selv eier. Plattformen heter Atlas og hele konseptet er basert på data fra Facebook. Det skal nevnes at det likevel ikke vil være mulig å identifisere Facebookprofilene o.l direkte for annonsørene. Facebook har alt inngått samarbeid med flere store aktører rundt plattformen. Så her kommer det nok mye spennede nyheter fremover.

Noe av det mest spennende med plattformen vil være at problemstillingen med Cookies som man ofte møter på når man skal annonsere på mobil ikke lenger vil være noe man må tenke på.

Atlas vil uten tvil bli den største konkurrenten til Google, og det blir dermed interessant å se om og hvordan de vil svare på denne utfordringen. Det vil også bli meget spennende å se hvordan dette vil påvirke norsk annonsører fremover.

Det store spørsmålet vi stiller oss her til slutt er om man treffer brukerne bedre ved å basere seg på data fra Facebook-profiler fremfor å basere seg på surfehistorikk?

Les mer om det her:

http://www.nytimes.com/2014/09/29/business/with-new-ad-platform-facebook-opens-the-gates-to-its-vault-of-consumer-data.html?smid=tw-nytimestech&seid=auto&_r=1

http://marketingland.com/facebook-launches-atlas-extending-reach-across-web-101726

Share